Min tanke og holdning rundt dyrevern/hjemløse katter
Ved at dere tar dere tid til å lese dette viser dere interesse for å lære mer om godt dyrehold samt regler som gjelder dyrenes velferd.
Det er viktig for oss i Norge i dag å ha gode kunnskaper om ulike regler og lover som gjelder for dyr, da det som regel er privat personer på eget initiativ som tar ”ansvaret” for blant annet husløse dyr og gir de et verdig liv. De kan ta opp kampen med det offentlige om ønske om mer midler for å kunne gjennomføre ulike tiltak som blant annet får ned bestanden av hjemløse katter, som er et stort problem i Norge. Mange er flinke til å ta opp kampen mot dyreplageri og andre saker som omhandler dyr ved å skrive inn leserinnlegg og delta i debatter. Hvis man både har gode holdninger og masse kunnskap i reglene som omhandler dyr, kan man faktisk komme veldig langt med dette, og være med og bidra til at dyrene får et liv de fortjener. Altså med respekt, kjærlighet og alle de fysiske og psykiske behovene de har krav på.
Informasjon tror jeg er en viktig del av å forebygge hjemløshet. Vi kan si i fra når vi ser noe som er galt, og vi vet hvor vi skal henvende oss for å få de rette instansene til å hjelpe oss.
Sammen kan vi da stå faglig sterke og ha gode holdninger som redder nok et dyreliv og ikke minst høyner dyrenes status, som dessverre i de flest tilfeller er alt for lav.
Mange har en kast og bruk innstilling som både er trist, og som påvirker andre negativt. Spesielt gjelder det å påvirke barn positivt, så de kan ta med gode holdninger videre.
Samtidig drar vi ned de hjemløse sin status enda mer, ved å bare la ”problemet” eller ved å ta livet av friske katter, fordi vi mener dette er den enkleste løsningen.
Hvis man setter seg inn i hvordan kattene er og hvordan de lever, vil man se at bivirkningen av avlivingsaksjoner er at man åpner områder for nye katter som tar dette som sitt eget område.
Slik bidrar vi til nye hjemløse katter.
Ved å vite mye og ha kunnskap om dyrene og deres levemåte kan vi faktisk forhindre flere triste katteskjebner. Vi kan høyne katters status ved å sterilisere/kasterer og øremerke de, slik at vi ikke får masse hjemløse katter som blir sett på som et problem. Det er faktisk vårt ansvar som dyreiere å gjøre dette for kattene våre. Det er faktisk vår skyld at det finnes såkalte villkatter, fordi vi har sviktet de på alle plan både med husrom, mat og ikke minst å sørge for at de ikke får barn! Hvis vi lar kattene våre få kattunger, og lar være å sterilisere de, er vi med og bidrar til flere hjemløse katter.
Så, jeg har et ønske for alle, både for dyrenes og mennesker skyld: Steriliser og kasterer katten din! Hjelp deg selv, andre og ikke minst dyrene!
Samtidig følger det mange andre goder med, bla. Kattene blir roligere, streifer ikke så mye, slåss ikke så mye med andre katter og hunnkattene vil ikke løpe rundt å skrike, slik man hører på de usteriliserte hunnkattene. Dette skulle være mange nok grunner til å sterilisere/kasterer katten din!
Lykke til med dyret ditt, husk å ta vare på det for, du skal ha det i mange år.
Hvorfor sterilisere/kastere?
Noe av det dyrebeskyttelsen jobber med er å få folk til å sterilisere og kastere kattene sine. Grunnene til det er viktige og mange. Allerede hittil har dere hørt om mange grunner, men jeg vil likevel presisere viktigheten ved å gjøre dette for katten din!
· Katten din får ikke uønskede kattunger, som det er alt for mange av allerede.
· Hunnkattene trenger ikke p-piller, som øker risikoen for jursvulster og livmor kreft.
· De trekker ikke til seg hannkatter som tisser og mjauer.
· Katten får det bedre med seg selv
· Den slåss mindre og urinerer ikke.
· Hannkattene vandrer mindre.
· Du viser at du tar godt vare på katten din og vil den godt ved å forebygge hjemløshet!
· Hunnkatter anbefales å sterilisere 6 mnd. Før første brunstperiode.
· Hannkatter kasterers som regel når de er 16 uker, men mange veterinærer venter gjerne til den er 6 mnd gammel.
· Ta kontakt med din veterinær for å høre når du kan steriliserer/kastrere din katt.
GI DIN KATT ET GODT LIV, UTEN KATTUNGER
Dyrevernloven er et stort og vanskelig dokument om man ikke forstår hvordan man skal tolke de ulike punktene og hva som ligger bak de.
Jeg har her prøvd å forklare dyrevernlovens viktigste regler på en relativt enkel måte.
Dyrevernloven har i paragraf 6 Hjelpeplikten tatt med alle dyr som har eiere, inkludert hjemløse katter:
§ 6. Hjelp
Treffer noen på et dyr som er synlig sykt, skadet eller er hjelpeløst skal han hjelpe det så langt som det er mulig. Er det ikke mulig å hjelpe i det hele tatt eller gi god nok hjelp, og dyret er et husdyr, som storvilt, skal man snarest melde fra til dyrets eier eller til nærmeste politi. Når det er klart at dyret ikke kan leve eller har mulighet til å bli frisk igjen, kan den som treffer på det ta livet av dyret med de samme i samsvar med reglene i § 10, når det kan spare dyret for med liding. Husdyr og storvilt må ikke avlives etter denne regelen hvis det lar seg å gjøre å få tak i eier, veterinær eller politi innen rimelig tid.
Utgiftene med tiltak etter denne paragrafen skal staten betale men pengene kan kreves av eier eller innehaver. Staten har også plikt til å betale for å hjelpe dyret til å bli friskt igjen eller til avliving dersom dyret ikke kan bli friskt.
Dyrevernloven har i paragraf 5a. Tilsyn og stell tatt med alle dyr som har eiere:
§ 5a. Tilsyn og stell
Den som eier, eller har tatt vare på et dyr som er i fangeskap på en eller annen måte skal sørge for at dyrene får:
1. Nok og godt for og vann.
2. Forsvarlig tilsyn og stell.
3. Stengsel/bånd skal ikke skade dyret eller bidra til at dyret havner i fare/ulempe.
4. Syke og skadde dyr skal få riktig behandling og avlives hvis det trengs.
Dyrevernloven har i paragraf 9. Avliving og paragraf 10 Avliving i nødstilfelle, tatt med alle dyr som har eiere inkludert hjemløse katter :
§ 9 Avliving
Avliving av dyr skal gjøres på en slik måte at dyret ikke kommer i fare for å lide.
Avlivning må foregå utenfor andres påsyn. Dette gjelder både mennesker og dyr.
Dyr må ikke flås eller ribbes før de er døde.
§ 10 Avliving i nødstilfelle
Når et dyr må avlives straks fordi det er sykt, skadd eller hjelpeløst må det gjøres på en slik måte at dyret lider minst mulig og det må være i samsvar med
§ 9. Våpenet som blir brukt skal være så effektivt at dyret ikke lider.
Bestemmelser om avliving av katter
Det er forbudt å avlive katter som er i noens eie, hjemløse katter på annen mans grunn eller egen grunn. Avliving av fremmede katter er kun lov når det inngår i § 6 i dyrevernloven.
Heller ikke kommunehelsetjensteloven, smittevernloven eller husdyrloven gir adgang til å avlive friske katter.
Et kort sammendrag av loven vil bli:
- Det er forbudt å avlive andres katter.
- Hjemløse katter på annen manns grunn
- Hjemløse katter på egen grunn.
Bestemmelser om hjemløse katter
Hvis du treffer på en katt som er hjemløs og syk, skal den kjøres til veterinær. Hvis veterinær eventuelt må avlive dyret, får de refundert kostnadene fra Mattilsynet og du skal ikke betale noen ting.
Staten plikter å betale for hjelp til dyr der eier ikke kan oppspores. Etter veterinærloven sier også at hjelp til dyr som er innlevert til veterinærer skal kunne dekkes av staten.
Dyrepersonell plikter snarest mulig å yte hjelp til dyret. For den hjelp de har gjort kan de krevende en passende godtgjørelse fra staten, derfor hun eller han ikke etter krav får betaling av den som har betalingsplikten (eier)
Forlate et kjæledyr
Etter artikkel 3 punkt 2 i Europakonvensjonen er det forbudt å forlate et kjæledyr. Der står det tydelig ” Det er forbudt å forlate et kjæledyr i den hensikt å overlate det til seg selv uten nødvendig omsorg”
Det vil si at man ikke har lov til å sette et kjæledyr ut i skogen osv.. for å bli kvitt det. Hvis man ikke kan ha det lenger, skal man sørge for at dyret enten blir omplassert til et godt hjem eller som siste utvei avlive det. Man skal aldri forlate et kjæledyr! Om man ikke selv kan ha det må man sørge for at dyret får en god løsning.
Straff!
Bryter noen med vilje noen av disse lovene, blir han straffet med bot eller fengsel inntil 1 år. Er bruddet grovt nok kan det bli fengselstraff inntil 3 år.
Har noen på særdeles grov måte eller mer en gang brutt loven kan han for alltid eller for ei tid fradømmes retten til å eie, ha, bruke og stelle dyr. Pluss at han også kan bli fratatt retten til å drive jakt og fangst.
