Vår orientaler, Fiorella

 

 

Her kommer tilbakemelding fra eiere som har vært i kontakt med meg:)

Alle tilbakemeldinger er gitt med tillatelse fra hver enkelt eier.

Tusen takk for at dere har skrevet til meg !

 

 

 

 

 

01.02.10

Hei
 
Du tolket og healet vår Sibirkatt Lazar i februar 2010.
 
Vi kontaktet deg da vi syntes at han hadde forandret atferd etter at han hadde vært forkjølet. Han trakk seg unna oss, var skvetten og ville ikke kose. I tillegg hadde vi et problem med at han spiste på stueplanten og at han spiste på alt han fant av plastposer. Vi ønsket å finne årsaken til atferden og gjøre noe med dette.
 
Lazar er i dag etter 8 uker en helt forandret katt! Han har hatt en runde etter samtalene med deg hvor han bet litt på plastikk, men da fikk han streng beskjed om å slutte med det. Han er veldig trygg på oss og andre nå, men er fremdeles litt redd for minsten på 6 år. Det syns vi er helt greit, for han hopper og spretter sånn at selv vi voksne kan bli litt redde for å bli hoppet eller løpt ned.
 
Han har nesten sluttet med å være på kjøkkenbenken, og han er ikke så ofte på bordene. Han har blitt MYE mer kosete. Det virker som om han nå bruker bord og benker når han ikke får gå ut. Han tas fremdeles inn på kvelden og det blir han fornærmet for og da går han på bordet for å markere at han er sur. Mulig han tenker at om de blir irriterte nok får jeg gå ut. Han kommuniserer mye tydeligere nå enn før, mjauer høyere og er ikke lenger så forsiktig. Han er ute nesten hele dagen og sover knapt. Han sover mye inne hos meg og mannen på nettene og liker å være mer nær nå enn det han var før. Etter at vi har ropt han inn på kvelden og han har skjønt at nå er det natta, så hopper han opp i fanget og vil kose. Da dytter han på oss om vi prøver å se tv eller snakke med andre enn han. Han krever da full oppmerksomhet og maler høyt.
 
Lazar har knyttet seg til nabokatten og de henger en del sammen, to kastrerte flotte gutter som de er. Nabokatten bor sammen med en fresende jentepus og han er helt skjøvet i kulden stakkars! For ca 2 uker siden ser jeg brått på Lazar og utbryter "du er klar for en kattevenn du!" etter at vi hadde sittet og kost og sett hverandre inn i øynene som vi nå ofte gjør. Og jeg følte at det stemte og at det er rett tid. Mannen min var ikke enig for han syns det er mye bry med katten, men samtidig så er de jo så sammensveiset at det nesten er misunnelig. Går mannen ut er aldri katten mer enn 5 steg unna, mens vi andre i familien kan være ute lenge uten å se et snev av katten. Så fort mannen kommer ut kommer også katten frem.
 
Jeg ville sende deg en mail og takke nok en gang for hjelpen med Lazar! Vi var skeptiske til hva en dyretolk gjør og om det ville være til noe hjelp for oss til å få katten vår tilbake slik han var før forkjølelsen. Nå anbefaler vi deg til alle vi hører om som har problemer med katten. Vi har fått en kosete utepus som er mye tryggere på både seg selv og andre, og han er aldeles perfekt! Tusen tusen takk!

Mvh Lisbeth Bye med familie


 

15.12.09    (Nyreproblemer)
Hei
Vi har 2 katter  og den ene over 20 år gammel. For ca 1 mnd siden synes vi at gammelpusen ikke var helt lik seg, dårlig matlyst slapp osv. Så en fredag bar det av gårde til dyrlegen ved undersøkelse finner hun ikke noe,men har mistanke om dårlige nyrer, tar en blodprøve. Jeg venter og får resultatet, det er lite oppløftene. Dyrlegen sier det ikke direkte,men jeg forstår at avliving er det beste for den.  Det kom vel ikke som noen overraskelse,men tanken gjør meg trist og oppgitt. Har ikke noe ønske om at pusen skal lide. Samboeren min sitter på nett og finner Trines webside og forteller meg. Vet ikke helt hva jeg Skal gjøre. Sent søndag kveld sender jeg en mail i desperasjon og forteller hva jeg har på hjertet. Ikke lenge etterpå får jeg mail tilbake og Trine vil gå i gang med healing og samtaler med pusen. Allerede neste kveld skjer det ting, den begynner å spise litt,og etter hvert som dagene går så spiser den mer. Det virker som den har det bedre etter at den har spist. Hv
 irker mer som  som sitt ”gamle jeg”nå . Det som er fint at jeg kan stille pusen spørsmål gjennom Trine hvis det er noe jeg lurer på hvordan den føler seg eller hvis den vil formidle noe til oss. Det har etter hvert blitt mange mailer med mine spørsmål ogh fått svar tilbake.
Det som var litt moro å se de første dagene var pusens reaksjon de første dagene. Noen ganger stivnet han og ble nesten som en statue noen sekunder med et utrykk i øynene. Det var jeg lurte på om han hadde kontakt med Trine.
Trine har en utrolig ståpå-vilje – og det er tydelig at hun tar dette seriøst og vet hva hun jobber med. Engasjert er hun også, og det gjør nok sitt til for at dyrene hun hjelper har nytte av det.
Jeg kommer nok til å holde kontakten med Trine – for jeg kommer garantert til å ha flere spørsmål til pusen vår.
Nå håper jeg at det er flere som vil benytte seg av denne flotte tjenesten Trine har.Vil nok anbefale henne til andre som har problem med sine kjæledyr.

Per Chr.Navjord, Trondheim

 


August 2009.  (Nyreproblemer)

 

For to uker siden ble Magnus (orientaler, 3 år) veldig syk. Det kom gradvis over noen få dager. Han mistet apetitten, drakk masse vann og ville bare være i ro. Søndag for to uker siden forværret det seg veldig. Han sluttet helt å spise, sluttet å vaske seg, lå bare anstrengt i en "ball" inntil radiatoren, sov og døste hele tiden, kroppen kjentes kald, og han var stiv som en stokk de få gangene han gikk. Han drakk enorme mengder vann (som vi ofte måtte gi ham mens han lå)og tissa mye og ofte. Dessuten smattet han neste hele tiden (tegn på kvalme). Han var også helt uttørret, pelsen var tørr og bustete, og han hadde stående hudfolder.

Vetrinæren fant ingenting galt ved klinisk undersøkelse. Men blodprøvene viste en relativt langtkommen og alvorlig nyresvikt. Nyrene skilte ikke ut avfallstoffer, slik at kroppen forgiftes. Produksjonen av røde blodceller var begynte å falle. Antall blodplater hadde steget. Blodsukkeret var forhøyet. Og amylasen var forhøyet. Det siste har ikke noe med nyrene å gjøre. Amylase skilles ut fra bukspyttkjertel, og en økning tyder på svikt i denne. Det kunne derfor tyde på at hele "systemet" var i ferd med å gå inn i en svikt.

Det så ikke bra ut. Vetrinæren mente det ikke var sannsynlig at det kunne gå så lenge.
Det finnes jo ingen behandling for nyresvikt (sett bort fra dialyse og transplantasjon som er det eneste som hjelper mennesker).
Vetrinæren sa at eneste håp om å forlenge livet var å gi ham smertestillende og kvalmedempende og prøve å få i ham skånemat (for katter med nyresvikt).

Problemet var at når man har nyresvikt, så klarer heller ikke nyrene skille ut "avfall" fra medisiner. Vetrinæren kunne derfor bare gi små doser og bare over tre dager. Det ble en vanskelig balansegang, siden medisinene kan gi like mye skade som nytte.

Så dro vi hjem med en syk og slapp pus og en pose Hills k/d, smerte-og kvalmedempende tabletter, og mobilnummeret til vetrinæren. Han våget ikke si noe om hvor lang tid det kunne gå.

Samtidig begynte ting å snu...
Trine ga Magnus healing. 2-3 ganger pr dag. Det er det merkligste jeg har opplevd.

Jeg kan skrive mye om det, men "kort" fortalt:
Kvalmen til Magnus forsvant uten bruk av kvalmedempende. Han fikk en tablett første kvelden, etter det, trengte han det ikke.
Matlysta tok seg opp enormt! Gutten hadde da knapt rørt mat på 4 dager. Tørrfor var uaktuelt, men plutselig spiste han masse.
Smertene forsvant også gradvis. Nå skal det sies at han fikk smertestillende tabletter noen dager. Men også hele kroppen ble mykere, varmen kom tilbake, han vasket seg, og begynte å leke og kose. Selv uten smertestillende tabletter.
Den enorme tørste og tissingen forsvant også.
Allerede første dagen med healing ville han ut! Jeg ble med ham ut og han løp som en kattunge og jaget etter kongler, løv og kvist. Dagen før lå han og var så syk. Det var en svært underlig opplevelse.

Jeg ringte vetrinæren etter ei uke og fortalte om fremgangen. Han sa det var en gledelig overraskelse.
Han tror at Magnus nå kan ha mulighet til å leve noen år med nyresvikten så lenge han bare spiser skånemat. Ingen vet hva som har skjedd, og hvorfor han ble så bra etter så kort tid - uten behandling. Men siden han faktisk ble det, så har han gode odds.

Man kan jo tro hva man vil. Er det tilfeldig, er det skånematen som gir slike utrolig hurtigvirkende resultater, eller er det et resultat av healingen?
Jeg er ikke et sekund i tvil om at healingen hjalp Magnus.

Om det var det eneste som hjalp, det vet ingen. Men det skjedde rare ting. Ting vi ikke kan forklare.

Det pussigeste var nok da Trine sendte meg en sms og sa at nå skulle hun snart heale gutten. Magnus lå da forknytt som en ball inntil radiatoren. Han hadde ikke ligget i andre stillinger på flere dager. Ca 10-15 minutter etter Trine sendte sms, la han seg plutselig med utstrakte framlabber, utstrakt kropp, totalt avslappet og "krøllet" hodet sitt som i kos. Plutselig gikk det en voldsom rykning gjennom bakparten av kroppen hans, men han bare "kosesov" videre.
En får tro hva man vil, men den opplevelsen ga i alle fall meg frysninger.

Nå er Magnus helt normal igjen. Han spiser godt, leker og løper masse ute, leker og tuller masse inne, vasker seg, drikker normalt, tisser normalt.

Årsaken til nyresvikten hos Magnus var og er ukjent.
For to uker siden, planla jeg gravstedet hans. Hvordan jeg kunne pynte der til jul og hvordan livet skulle bli uten Magnus. Det var helt grusomt. Nå gleder vi oss over livsgleden og tapperheten hans, og ser frem til og håper på enda noen gode år med gutten vår.

Marita Nordhaug, Eidsvoll.

 


 

22.12-08

Jeg kontaktet Trine i forbindelse med at jeg hadde vært hos veterinæren med katten min Leo som er 9 år. De hadde funnet ut at han hadde nyresvikt, og han var veldig dårlig. Spiste ikke og klarte nesten ikke å stå. Trine både snakket med han og healet han i noen dager, og han begynte å spise mer ganske raskt etter at hun hadde "mast" litt på han:-)

Noen dager senere fant dyrelegene at Leo hadde en parasitt som tok blodet fra han. Da de fant den hadde han nesten ikke blod igjen.. Han fikk medisin mot den, og ble merkbart bedre i løpet av kuren. Trine fortsatte å heale han og prate med han, og han har ikke vært så verst siden. Han har lagt på seg 6-700 gram og er i bedre form generelt sett. Da vi var hos dyrelegen for noen dager siden var nyreverdiene mye bedre, og allmenntilstanden hans var generelt bedret. Så healingen har nok hjulpet han på vei:-) Det er faktisk ikke engang sikkert at han har nyresvikt! Det kan like gjerne være blodparasitten som gjorde at nyrene var så dårlige. Så det blir spennende å se hvordan verdiene hans er når vi skal til dyrelegen neste gang. Jeg er iallefall helt sikker på at Trines hjelp har bidratt til at han er såpass bra som han er i dag!

Gjennom samtalene Trine har hatt med han har jeg fått mye større forståelse for hvordan han har det og hva jeg kan gjøre for han slik at han får det så bra som mulig denne tiden hvor han er redusert. Samtalene har i stor grad gått ut på at han har fått forklart hvordan han har det og hvilke ønsker han har, også har Trine bedt han om å være flink og spise. Vi har merket stor forskjell etter at Trine har hatt samtaler med han i forhold til hvor mye han spiser. Han hører åpenbart på henne:-) Hele veien har hun skrevet til meg via mail og fortalt meg i detalj hva han formidler, og det har jeg satt umåtelig stor pris på! Vi har sikkert skrevet over 50 mail hver. Trine er meget profesjonell og jeg tror alle dyr er like viktige for henne. Hun har iallefall vært meget engasjert i forhold til min Leo, og har brukt svært mye tid på både å snakke med han og heale han.

Nå håper vi han kan bli helt frisk med tiden. Sist vi var hos dyrelegen fikk vi beskjed om at han enda hadde spor av parasitten i blodet, så han fikk en ny medisinkur. Kuren gjør at han blir litt slapp, men når den er over får vi håpe at vi ser en stor endring hos han. Og Trine er med oss og fortsetter å heale han:-) Tusen takk for all hjelp du har gitt oss, Trine!!

 

- Cesilie Skauge Hansen

 

 

 


Heisann Trine!

Må jo bare si at du er utrolig dyktig! Takk igjenn for fantastisk hjelp. Lillepus med sin tissemarkering inne og Laban sin tigging...Så langt har det gått strålende bra, de ga deg jo et løfte! Men det var måten du beskrev situasjonene på, det kunne ikke vært om noen andre katter. Rare pusekattene mine!

Tusen takk igjen!! Og du..Laban er nå borte max to timer om ganger. Du ga jo han streng beskjed i påsken om at han aldri måtte stikke av gårde på den måten en gang til..

Må bare få det frem..etter at du har kommunisert med lillepus..han har blitt så opptatt av meg! Da jeg kommer hjem fra jobb er han det første som møter meg i gangen. Han har som oftest vært ute og kommer da inn fra et vindu i stua som står oppe da de er ute. Han sover ved siden av meg nesten hver natt, før lå han veldig sjeldent i senga. Sitter jeg på den stasjonære dataen må jeg løfte han opp så han får ligge foran tastaturet...han lager en egen lyd da han vil bli løftet opp, og en annen lyd da han bare vil ha oppmerksomhet sammen med holdning

 Jane, Kristiansand  :-)


Eg ba trine snakke med katten min fordi han tygget på både stueplanter og planter ute. det kan vera veldig farleg for katter å tygge på planter fordi dei kan vera giftige. trine ba katten min om å slutte å spise planter og forklarte korfor det kan vera farleg. tydeligvis har trine klart å forklare saken bra til pøbel fordi pøbel sluttet å tygge planter nesten på dagen. tusen takk trine for å snakke med pøbel! du er veldig flink!

Heike

 


 

 

Hej Trine!
 
Jag vill gärna att du skriver in detta på din hemsida:
 
Datum 08-01-26
Hur Octavia kom hem och hennes gåva till mig
 
Jag har tdigare varit rätt skeptisk till clärvojans och kattpratare men detta är vad som hände:
Samma dag som  Eva i Norge tipsade om Trine, fick jag ett liknande tips från en kvinna i Danmark.
Var det en slump? Det gjorde iallafall att jag beslutade mig för att testa.
 
Trine gav praktiska upplysningar om hur Octavia smitit (vilket jag kunde bekräfta, det var min pojkvän
som råkt släppa ut henne) och att hon var i en skog (vilket första telefonsamtalet bekräftade)
och att hon var i närheten av ett gult hus och en äldre kvinna gav henne mat. Det där om gult hus och äldre kvinna
sa Trine en vecka innan Octavia fångades... av en äldre kvinna som gav henne mat och lockade in henne.
Samt bodde i ett gult hus. Är det en slump?
 
Octavia gick drygt 3 km...konstigt nog hittades hon i närheten av min yngsta sons dagis. Dit jag alltid
tar buss eller mopen, så hon kunde knappast känt doften av mig. Tänk er ett område med 3 km åt alla håll från
mitt hus - det är ett jättestort. Varför gick hon just ditåt? Var det bara slumpen eller att hon kände att det dagiset
har en plats i mitt hjärta?
 
Helgen innan Octavia hittades tappade jag hoppet och trodde hon gått till "katthimlen".
Men då skrev Trine att "jag är 100% säker på att hon lever". Och DÅ börjde jag verligen be
och kontakta Octavia på allvar. Jag blev otroligt fokuserad! Och jag fick verkligen kontakt med henne.
Svårt att förklara den upplevelsen, den måste nog upplevas. Men jag förstod att alla liv hänger ihop på ett djupare plan.
 
Söndagkväll innan Octavia hittades hörde jag henne säga "Vi ses imorgon". Och jag lovar, jag var lika
säker på att det skulle ske som att solen skulle gå upp. Första samtalet morgonen därpå var från
en kvinna som sa "Jag tror jag fångat din katt nu".  Var det en slump? Tror inte det...
 
Skrev till Trine och berättade,  men då hade Octavia redan berättat för Trine att hon var hemma!
 
Tack vare Trine hittade jag min förmåga att började prata med Octavia. Det jag hörde henne säga var att allt var
OK och att hon gjorde detta för min skull. Jag hade lite svårt att förstå vad hon menade. Behövde
jag sörja? Behövde jag sakna? Vad jag tror nu är att hon ville visa mig var att allt liv
hör ihop, att jag har en förmåga att kommunicera utan ord, vad bönen och vijan kan betyda och såklart
också att påminna mig om hur mycket jag älskar henne.
 
Tack Octavia och Trine!
 
 
 
 
 
 
 
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tilbakemelding fra eiere