|
|
Tilbakemeldinger fra eiere. | |
| |
"The question is not, "Can the reason"? not` Can they talk, but can they suffer"? - "Jeremy Bentham" | |
Jeg setter kun inn tilbakemeldinger etter eierenes samtykke!
|
|
01.02.10
Hei
Du tolket og healet vår Sibirkatt Lazar i februar 2010.
Vi kontaktet deg da vi syntes at han hadde forandret atferd etter at han hadde vært forkjølet. Han trakk seg unna oss, var skvetten og ville ikke kose. I tillegg hadde vi et problem med at han spiste på stueplanten og at han spiste på alt han fant av plastposer. Vi ønsket å finne årsaken til atferden og gjøre noe med dette.
Lazar er i dag etter 8 uker en helt forandret katt! Han har hatt en runde etter samtalene med deg hvor han bet litt på plastikk, men da fikk han streng beskjed om å slutte med det. Han er veldig trygg på oss og andre nå, men er fremdeles litt redd for minsten på 6 år. Det syns vi er helt greit, for han hopper og spretter sånn at selv vi voksne kan bli litt redde for å bli hoppet eller løpt ned.
Han har nesten sluttet med å være på kjøkkenbenken, og han er ikke så ofte på bordene. Han har blitt MYE mer kosete. Det virker som om han nå bruker bord og benker når han ikke får gå ut. Han tas fremdeles inn på kvelden og det blir han fornærmet for og da går han på bordet for å markere at han er sur. Mulig han tenker at om de blir irriterte nok får jeg gå ut. Han kommuniserer mye tydeligere nå enn før, mjauer høyere og er ikke lenger så forsiktig. Han er ute nesten hele dagen og sover knapt. Han sover mye inne hos meg og mannen på nettene og liker å være mer nær nå enn det han var før. Etter at vi har ropt han inn på kvelden og han har skjønt at nå er det natta, så hopper han opp i fanget og vil kose. Da dytter han på oss om vi prøver å se tv eller snakke med andre enn han. Han krever da full oppmerksomhet og maler høyt.
Lazar har knyttet seg til nabokatten og de henger en del sammen, to kastrerte flotte gutter som de er. Nabokatten bor sammen med en fresende jentepus og han er helt skjøvet i kulden stakkars! For ca 2 uker siden ser jeg brått på Lazar og utbryter "du er klar for en kattevenn du!" etter at vi hadde sittet og kost og sett hverandre inn i øynene som vi nå ofte gjør. Og jeg følte at det stemte og at det er rett tid. Mannen min var ikke enig for han syns det er mye bry med katten, men samtidig så er de jo så sammensveiset at det nesten er misunnelig. Går mannen ut er aldri katten mer enn 5 steg unna, mens vi andre i familien kan være ute lenge uten å se et snev av katten. Så fort mannen kommer ut kommer også katten frem.
Jeg ville sende deg en mail og takke nok en gang for hjelpen med Lazar! Vi var skeptiske til hva en dyretolk gjør og om det ville være til noe hjelp for oss til å få katten vår tilbake slik han var før forkjølelsen. Nå anbefaler vi deg til alle vi hører om som har problemer med katten. Vi har fått en kosete utepus som er mye tryggere på både seg selv og andre, og han er aldeles perfekt! Tusen tusen takk!
Mvh Lisbeth Bye med familie
15.12.09 (Nyreproblemer)
Hei
Vi har 2 katter og den ene over 20 år gammel. For ca 1 mnd siden synes vi at gammelpusen ikke var helt lik seg, dårlig matlyst slapp osv. Så en fredag bar det av gårde til dyrlegen ved undersøkelse finner hun ikke noe,men har mistanke om dårlige nyrer, tar en blodprøve. Jeg venter og får resultatet, det er lite oppløftene. Dyrlegen sier det ikke direkte,men jeg forstår at avliving er det beste for den. Det kom vel ikke som noen overraskelse,men tanken gjør meg trist og oppgitt. Har ikke noe ønske om at pusen skal lide. Samboeren min sitter på nett og finner Trines webside og forteller meg. Vet ikke helt hva jeg Skal gjøre. Sent søndag kveld sender jeg en mail i desperasjon og forteller hva jeg har på hjertet. Ikke lenge etterpå får jeg mail tilbake og Trine vil gå i gang med healing og samtaler med pusen. Allerede neste kveld skjer det ting, den begynner å spise litt,og etter hvert som dagene går så spiser den mer. Det virker som den har det bedre etter at den har spist. Hv
irker mer som som sitt ”gamle jeg”nå . Det som er fint at jeg kan stille pusen spørsmål gjennom Trine hvis det er noe jeg lurer på hvordan den føler seg eller hvis den vil formidle noe til oss. Det har etter hvert blitt mange mailer med mine spørsmål ogh fått svar tilbake.
Det som var litt moro å se de første dagene var pusens reaksjon de første dagene. Noen ganger stivnet han og ble nesten som en statue noen sekunder med et utrykk i øynene. Det var jeg lurte på om han hadde kontakt med Trine.
Trine har en utrolig ståpå-vilje – og det er tydelig at hun tar dette seriøst og vet hva hun jobber med. Engasjert er hun også, og det gjør nok sitt til for at dyrene hun hjelper har nytte av det.
Jeg kommer nok til å holde kontakten med Trine – for jeg kommer garantert til å ha flere spørsmål til pusen vår.
Nå håper jeg at det er flere som vil benytte seg av denne flotte tjenesten Trine har.Vil nok anbefale henne til andre som har problem med sine kjæledyr.
Per Chr.Navjord, Trondheim
August 2009. (Nyreproblemer)
For to uker siden ble Magnus (orientaler, 3 år) veldig syk. Det kom gradvis over noen få dager. Han mistet apetitten, drakk masse vann og ville bare være i ro. Søndag for to uker siden forværret det seg veldig. Han sluttet helt å spise, sluttet å vaske seg, lå bare anstrengt i en "ball" inntil radiatoren, sov og døste hele tiden, kroppen kjentes kald, og han var stiv som en stokk de få gangene han gikk. Han drakk enorme mengder vann (som vi ofte måtte gi ham mens han lå)og tissa mye og ofte. Dessuten smattet han neste hele tiden (tegn på kvalme). Han var også helt uttørret, pelsen var tørr og bustete, og han hadde stående hudfolder.
Vetrinæren fant ingenting galt ved klinisk undersøkelse. Men blodprøvene viste en relativt langtkommen og alvorlig nyresvikt. Nyrene skilte ikke ut avfallstoffer, slik at kroppen forgiftes. Produksjonen av røde blodceller var begynte å falle. Antall blodplater hadde steget. Blodsukkeret var forhøyet. Og amylasen var forhøyet. Det siste har ikke noe med nyrene å gjøre. Amylase skilles ut fra bukspyttkjertel, og en økning tyder på svikt i denne. Det kunne derfor tyde på at hele "systemet" var i ferd med å gå inn i en svikt.
Det så ikke bra ut. Vetrinæren mente det ikke var sannsynlig at det kunne gå så lenge.
Det finnes jo ingen behandling for nyresvikt (sett bort fra dialyse og transplantasjon som er det eneste som hjelper mennesker).
Vetrinæren sa at eneste håp om å forlenge livet var å gi ham smertestillende og kvalmedempende og prøve å få i ham skånemat (for katter med nyresvikt).
Problemet var at når man har nyresvikt, så klarer heller ikke nyrene skille ut "avfall" fra medisiner. Vetrinæren kunne derfor bare gi små doser og bare over tre dager. Det ble en vanskelig balansegang, siden medisinene kan gi like mye skade som nytte.
Så dro vi hjem med en syk og slapp pus og en pose Hills k/d, smerte-og kvalmedempende tabletter, og mobilnummeret til vetrinæren. Han våget ikke si noe om hvor lang tid det kunne gå.
Samtidig begynte ting å snu...
Trine ga Magnus healing. 2-3 ganger pr dag. Det er det merkligste jeg har opplevd.
Jeg kan skrive mye om det, men "kort" fortalt:
Kvalmen til Magnus forsvant uten bruk av kvalmedempende. Han fikk en tablett første kvelden, etter det, trengte han det ikke.
Matlysta tok seg opp enormt! Gutten hadde da knapt rørt mat på 4 dager. Tørrfor var uaktuelt, men plutselig spiste han masse.
Smertene forsvant også gradvis. Nå skal det sies at han fikk smertestillende tabletter noen dager. Men også hele kroppen ble mykere, varmen kom tilbake, han vasket seg, og begynte å leke og kose. Selv uten smertestillende tabletter.
Den enorme tørste og tissingen forsvant også.
Allerede første dagen med healing ville han ut! Jeg ble med ham ut og han løp som en kattunge og jaget etter kongler, løv og kvist. Dagen før lå han og var så syk. Det var en svært underlig opplevelse.
Jeg ringte vetrinæren etter ei uke og fortalte om fremgangen. Han sa det var en gledelig overraskelse.
Han tror at Magnus nå kan ha mulighet til å leve noen år med nyresvikten så lenge han bare spiser skånemat. Ingen vet hva som har skjedd, og hvorfor han ble så bra etter så kort tid - uten behandling. Men siden han faktisk ble det, så har han gode odds.
Man kan jo tro hva man vil. Er det tilfeldig, er det skånematen som gir slike utrolig hurtigvirkende resultater, eller er det et resultat av healingen?
Jeg er ikke et sekund i tvil om at healingen hjalp Magnus.
Om det var det eneste som hjalp, det vet ingen. Men det skjedde rare ting. Ting vi ikke kan forklare.
Det pussigeste var nok da Trine sendte meg en sms og sa at nå skulle hun snart heale gutten. Magnus lå da forknytt som en ball inntil radiatoren. Han hadde ikke ligget i andre stillinger på flere dager. Ca 10-15 minutter etter Trine sendte sms, la han seg plutselig med utstrakte framlabber, utstrakt kropp, totalt avslappet og "krøllet" hodet sitt som i kos. Plutselig gikk det en voldsom rykning gjennom bakparten av kroppen hans, men han bare "kosesov" videre.
En får tro hva man vil, men den opplevelsen ga i alle fall meg frysninger.
Nå er Magnus helt normal igjen. Han spiser godt, leker og løper masse ute, leker og tuller masse inne, vasker seg, drikker normalt, tisser normalt.
Årsaken til nyresvikten hos Magnus var og er ukjent.
For to uker siden, planla jeg gravstedet hans. Hvordan jeg kunne pynte der til jul og hvordan livet skulle bli uten Magnus. Det var helt grusomt. Nå gleder vi oss over livsgleden og tapperheten hans, og ser frem til og håper på enda noen gode år med gutten vår.
Marita Nordhaug, Eidsvoll.
22.12-08
Jeg kontaktet Trine i forbindelse med at jeg hadde vært hos veterinæren med katten min Leo som er 9 år. De hadde funnet ut at han hadde nyresvikt, og han var veldig dårlig. Spiste ikke og klarte nesten ikke å stå. Trine både snakket med han og healet han i noen dager, og han begynte å spise mer ganske raskt etter at hun hadde "mast" litt på han:-)
Noen dager senere fant dyrelegene at Leo hadde en parasitt som tok blodet fra han. Da de fant den hadde han nesten ikke blod igjen.. Han fikk medisin mot den, og ble merkbart bedre i løpet av kuren. Trine fortsatte å heale han og prate med han, og han har ikke vært så verst siden. Han har lagt på seg 6-700 gram og er i bedre form generelt sett. Da vi var hos dyrelegen for noen dager siden var nyreverdiene mye bedre, og allmenntilstanden hans var generelt bedret. Så healingen har nok hjulpet han på vei:-) Det er faktisk ikke engang sikkert at han har nyresvikt! Det kan like gjerne være blodparasitten som gjorde at nyrene var så dårlige. Så det blir spennende å se hvordan verdiene hans er når vi skal til dyrelegen neste gang. Jeg er iallefall helt sikker på at Trines hjelp har bidratt til at han er såpass bra som han er i dag!
Gjennom samtalene Trine har hatt med han har jeg fått mye større forståelse for hvordan han har det og hva jeg kan gjøre for han slik at han får det så bra som mulig denne tiden hvor han er redusert. Samtalene har i stor grad gått ut på at han har fått forklart hvordan han har det og hvilke ønsker han har, også har Trine bedt han om å være flink og spise. Vi har merket stor forskjell etter at Trine har hatt samtaler med han i forhold til hvor mye han spiser. Han hører åpenbart på henne:-) Hele veien har hun skrevet til meg via mail og fortalt meg i detalj hva han formidler, og det har jeg satt umåtelig stor pris på! Vi har sikkert skrevet over 50 mail hver. Trine er meget profesjonell og jeg tror alle dyr er like viktige for henne. Hun har iallefall vært meget engasjert i forhold til min Leo, og har brukt svært mye tid på både å snakke med han og heale han.
Nå håper vi han kan bli helt frisk med tiden. Sist vi var hos dyrelegen fikk vi beskjed om at han enda hadde spor av parasitten i blodet, så han fikk en ny medisinkur. Kuren gjør at han blir litt slapp, men når den er over får vi håpe at vi ser en stor endring hos han. Og Trine er med oss og fortsetter å heale han:-) Tusen takk for all hjelp du har gitt oss, Trine!!
- Cesilie Skauge Hansen
November 08
Jeg heter Anne Lise Skoie Risøen og bor sammen med mann, og min 11 år gamle amerikanske staffordshire terrier Hektor.
På en liten gård utenfor Mandal.
Jeg har hatt Hektor siden han kom til meg 8 uker gammel for snart 11 år siden.
Jeg føler at jeg har et helt spesielt bånd til Hektor, og jeg har alltid følt at han har det for meg også.
Etter som han nå begynner og trekke på årene var jeg redd han kunne ha smerter, og lurte i det store og hele på hvordan han hadde det.
Jeg har lurt på å ta kontakt med en dyretolker siden i fjord sommer, men det har ikke blitt noe.
Da jeg fikk Trines navn anbefalt bestemte jeg meg for å prøve.
Da mailen kom må jeg nok inrømme at jeg snufset meg gjennom med lomme tørkle, ikke fordi det var trist.
Men fordi det var rørende, det beskrev også deler av mitt liv. Og situasjoner som meg og Hektor hadde delt.
Jeg er ikke i tvil om at han "snakker sant", og har fått med seg ting som jeg har gått gjennom.
Selvfølgelig påvirker det han også.
Han fortalte videre litt om personligheten sin,og hvordan han oppfører seg. noe som stemte fortreffelig bra.
Han fortalte også videre om hva han ønsket videre av meg som eier.
Jeg føler at denne "samtalen " mellom Trine og Hektor , har vært med og skape enda bedre relasjoner mellom meg og hunden min.
I helgen hadde vi oss noen gode turer ut, bare meg og Hektor.
Jeg synes også Trine som dyretolker var ryddig og proffesjonell.
Jeg fikk et skriv med en del viktig informasjon om hvordan alt foregikk, og ting hun ville gjøre meg oppmerksom på før vi begynnte.
Jeg kan nok trygt si at jeg kommer til å benytte meg av Trine også i framtiden.
Stor klem fra Anne Lise og Hektor.
|
|
Hei
Takket være deg kom Lurven tilrette på Nyttårsaften.
Jeg vil gjerne legge ut på kattesidene ditt navn hvis det er i orden for
deg. Utrolig at det ble slik klaff, alt stemte med området og at det var en
eldre dame som ga han mat.Også det røde huset med alle bilvrakene stemte. Du
gjorde slik at jeg ikke ga opp å finne ham. Ser ut som også Lurven er veldig
glad for å komme hjem. Slipper meg ikke nu, går rundt meg hele tiden. Ga
slipp på nyttårsfeiring og kjørte hjem med Lurven. han lå stille i bilen
hele veien hjem til Sverige. Den beste nyttårsaften jeg noensinne har
hatt.
Tusen takk for at du hjalp oss å få Lurven hjem igjen.
Vigdis H.
Måste bara få berätta en liten historia här om vad Trine har lyckats med!
Min ena honkatt Dixi har bebisar just nu och hon har alltid varit väldigt beskyddande mot sina kullar och till och med fräst och morrat åt mig. Jag bad Trine prata med Dixi och säga till henne att jag aldrig skulle göra henne eller hennes bebisar illa, att jag alltid skulle beskydda dem.
Dixi har inte fräst eller morrat en enda gång efter att Trine pratade med henne!!!
Tack för hjälpen Trine!!!
Tine, Nybro
Trine har tolket mine to katter, Zoltan og Santo, og det har vært veldig lærerikt og morsomt! Hun er foreløpig fersk, da hun fortsatt går i lære, men er veldig flink og ikke minst ærlig. Hun sier ifra at hun ikke er ferdig utlært og gir deg ingen høye forventninger, likevel imponerte hun. Hun fortalte meg ting om mine katter som kun jeg kunne vite, så dette var fabelaktig!
Ramona Sivertsen ,Sarpsborg.
Selv om jeg vet Trine er en pålitelig og ærlig jente, så var jeg litt skeptisk til denne dyretolkingen. Visste ikke helt hva jeg kunne forvente da hun skulle snakke med mine tre katter. Men jeg må si jeg er forbløffet! Kattene har fortalt henne ting ingen andre enn samboeren min og jeg vet om! Jeg skalv og lo om hverandre da jeg leste igjennom samtalene.
For å gjøre et kort sammendrag:
-Luke avslørte noe av rotet vi har hatt i gangen, og at han er sjefen i huset og hvordan han holder tuktus på damene her. Han fortalte mange av sine egne rampestreker, som han tydeligvis er veldig stolt av å ha gjennomført og gjennomfører daglig (Matmor er selvfølgelig klar over disse, men velger å overse dem!). Han lo av matmors matvaner... eller kanskje det var Leia's vaner: en blomkål-spisende katt?! Han fortalte hvor godt han likte løvet i hagen på høsten, og han er tydelig klar over hvordan han sjarmerer alle som kommer på besøk. Men han måtte jo fortelle om dama som var på besøk med den 1 år gamle datteren sin hos matmor idag da: fy for en skrikerunge!
-Leia virket mest opptatt av å sladre på Luke. Han prøver tross alt å ta alle de beste liggeplassene og sjefer rundt. Dessuten er han er ofte på kjøkkenbenken og stjeler ting når matmor ikke ser (Å, joda, matmor vet! Og Leia er ikke helt uskyldig hun heller..!). Og så får han et annet fôr enn henne og Mischa! Men Leia vet hun er matmors favoritt, dessuten synes matmor at Luke er for hardhendt med jentene til tider og da snakker hun strengt til han. Leia fortalte også at de har et eget blått rom, med hvitt rundt vinduet. Og at hun er gode venner med Mischa, for de er like rolige begge to, men Mischa er ganske sjenert. De ligger ofte sammen og vasker hverandre.
-Mischa kom med svært mange personlige avsløringer, både fra før og etter hun ble en del av familien vår (Noe matmor velger å holde for seg selv, da det er litt for privat til å dele med allverden!). Hun liker å rulle seg rundt på gulvet og bade i solskinnet. Det er godt å kose med Leia, men hun er lei av naboens hund(!). Ellers kan hun fortelle at matmor ofte har fletter og er veldig snill, men at hun må slutte å være så nøye med huset: det er så fint så! Selv om vaskemaskinen er veldig interessant da... Matfar er snill han også, men han er ikke like mye hjemme som det matmor er. Mischa fortalte også at hun er litt redd barn, hun synes de er litt voldsomme.
Det som er morsomt er at kattene viste meg tegn på at de hadde snakket med henne. De gjorde ting de vanligvis ikke gjør. Og jeg merker en forandring i oppførselen deres i kveld. Mischa er mer leken og utadvent, Luke er mer kjælen og behandler damene mer forsiktig. Leia... Vel, hun er Leia. Men det blir spennende å se om jeg merker noe mer i dagene framover. Jeg er bare så imponert! Jeg har aldri møtt Trine før, mange av tingene som kom fram er det ikke mulig at hun vet om, allikevel klarte hun tydeligvis å få veldig god kontakt med kattene mine og få dem til å røpe "hemmeligheter"! Tenk hva denne jenta kommer til å klare når hun er ferdig utdannet dyretolk!
Anne Lise, Dokka, Oppland
Da jeg og gubben flyttet skulle kattene få lov til å komme ut, noe de fikk og det gikk jo helt fint helt til Laban benyttet seg av muligheten til et lite eventyr som ble et langt eventyr! 4. april ble han borte. Da er det jo krise for en matmor!!lett og lett etter han hver dag..hengt opp lapper over alt...kontaktet klarsynte som kunne forsikre meg om at han hadde det helt fint og var i god behold, noen fikk noen bilder av han...så ble jeg tipset om Trine , og hun fikk kontakt med Laban i går og da sa han at han hadde rotet seg bort men var nå på vei hjem!
Og han kom hjem i dag!!!
Jane, Kristiansand
Heisann Trine!
Må jo bare si at du er utrolig dyktig! Takk igjenn for fantastisk hjelp. Lillepus med sin tissemarkering inne og Laban sin tigging...Så langt har det gått strålende bra, de ga deg jo et løfte! Men det var måten du beskrev situasjonene på, det kunne ikke vært om noen andre katter. Rare pusekattene mine!
Tusen takk igjen!! Og du..Laban er nå borte max to timer om ganger. Du ga jo han streng beskjed i påsken om at han aldri måtte stikke av gårde på den måten en gang til..
Må bare få det frem..etter at du har kommunisert med lillepus..han har blitt så opptatt av meg! Da jeg kommer hjem fra jobb er han det første som møter meg i gangen. Han har som oftest vært ute og kommer da inn fra et vindu i stua som står oppe da de er ute. Han sover ved siden av meg nesten hver natt, før lå han veldig sjeldent i senga. Sitter jeg på den stasjonære dataen må jeg løfte han opp så han får ligge foran tastaturet...han lager en egen lyd da han vil bli løftet opp, og en annen lyd da han bare vil ha oppmerksomhet sammen med holdning
Jane, Kristiansand :-)
Eg ba trine snakke med katten min fordi han tygget på både stueplanter og planter ute. det kan vera veldig farleg for katter å tygge på planter fordi dei kan vera giftige. trine ba katten min om å slutte å spise planter og forklarte korfor det kan vera farleg. tydeligvis har trine klart å forklare saken bra til pøbel fordi pøbel sluttet å tygge planter nesten på dagen. tusen takk trine for å snakke med pøbel! du er veldig flink!
Heike
Hej Trine!
Jag vill gärna att du skriver in detta på din hemsida:
Datum 08-01-26
Hur Octavia kom hem och hennes gåva till mig
Jag har tdigare varit rätt skeptisk till clärvojans och kattpratare men detta är vad som hände:
Samma dag som Eva i Norge tipsade om Trine, fick jag ett liknande tips från en kvinna i Danmark.
Var det en slump? Det gjorde iallafall att jag beslutade mig för att testa.
Trine gav praktiska upplysningar om hur Octavia smitit (vilket jag kunde bekräfta, det var min pojkvän
som råkt släppa ut henne) och att hon var i en skog (vilket första telefonsamtalet bekräftade)
och att hon var i närheten av ett gult hus och en äldre kvinna gav henne mat. Det där om gult hus och äldre kvinna
sa Trine en vecka innan Octavia fångades... av en äldre kvinna som gav henne mat och lockade in henne.
Samt bodde i ett gult hus. Är det en slump?
Octavia gick drygt 3 km...konstigt nog hittades hon i närheten av min yngsta sons dagis. Dit jag alltid
tar buss eller mopen, så hon kunde knappast känt doften av mig. Tänk er ett område med 3 km åt alla håll från
mitt hus - det är ett jättestort. Varför gick hon just ditåt? Var det bara slumpen eller att hon kände att det dagiset
har en plats i mitt hjärta?
Helgen innan Octavia hittades tappade jag hoppet och trodde hon gått till "katthimlen".
Men då skrev Trine att "jag är 100% säker på att hon lever". Och DÅ börjde jag verligen be
och kontakta Octavia på allvar. Jag blev otroligt fokuserad! Och jag fick verkligen kontakt med henne.
Svårt att förklara den upplevelsen, den måste nog upplevas. Men jag förstod att alla liv hänger ihop på ett djupare plan.
Söndagkväll innan Octavia hittades hörde jag henne säga "Vi ses imorgon". Och jag lovar, jag var lika
säker på att det skulle ske som att solen skulle gå upp. Första samtalet morgonen därpå var från
en kvinna som sa "Jag tror jag fångat din katt nu". Var det en slump? Tror inte det...
Skrev till Trine och berättade, men då hade Octavia redan berättat för Trine att hon var hemma!
Tack vare Trine hittade jag min förmåga att började prata med Octavia. Det jag hörde henne säga var att allt var
OK och att hon gjorde detta för min skull. Jag hade lite svårt att förstå vad hon menade. Behövde
jag sörja? Behövde jag sakna? Vad jag tror nu är att hon ville visa mig var att allt liv
hör ihop, att jag har en förmåga att kommunicera utan ord, vad bönen och vijan kan betyda och såklart
också att påminna mig om hur mycket jag älskar henne.
Tack Octavia och Trine!
Datum: 2008-04-08
Mer om Octavias och Trines gåva
Ville bara dela med mig om vad som hänt efter att Octavia kom hem.
Det började med att jag målade en tavla som tack till Trine. (Du får gärna sätta in bilden om du vill Trine)
Och när jag gjorde det så insåg jag - men det är ju det här jag ska
hålla på med! Måla och framförallt måla med tanke på en speciell person.
Så sen januari har jag börjat måla en dag i veckan och nu i helgen hade jag
vernissage på biblioteket där jag bor. Och så har jag börjat måla på beställning
och ska ha målarkurser i vår. Är det inte otroligt? Det här hade nog inte hänt om inte
Octavia rymt och jag kommit i kontakt med Trine.
Varma hälsningar
Lena, Octavia och Mini
|